Når vi malte stua i sommer fant vi fort ut av sofa, bilder, lamper, skap, tepper og ikke minst salongbordet ikke passet. Det eneste som egentlig passet var gardinene og en blomst.
Mest kritisk var bordet som var stort, slitt og med skarpe kanter.
Johansens prosjekter dro på shopping både lokalt og i cyberspace og lette landet rundt uten å finne et bord vi ville ha.
Så, helt tilfeldig kom vi over en møbelbutikk i Gøteborg med et knasende flott bord. Bordet ble bestillt og avtalt sendt med posten til en poste restante adresse i Strømstad slik at vi kunne hente det der. Avtalen var at vi kunne hente bordet uken etter, så johansens prosjekter kjørte glad og fornøyde til løsgodisens hjemland. Vel framme viste det seg at på postkontoret i strømstad var intet bord. noen telefonsamtaler avslørte at bordet dessverre var sendt med DHL istedet for posten. OK, tenkte vi hvor er DHL terminalen? Den var da i Uddevalla, men der var heller ikke noe bord. Det var nemlig allerede returnert til Gøteborg siden DHL ikke kunne levere til noen poste restante adresse. Så da var det bare å hamstre opp med løsgodis, colaburkar og fremmedkulturelle bullar og kjøre hjem igjen. Dagen derpå ble brukt til et stort antall telefoner før vi klarte å spore opp bordet på DHL terminalen i Gøteborg. Vi bestillte så speditøren vi bruker på jobb til å kjøre innom og frakte det til Norge, men dette innebar selvsagt endel fortolling og slikt som vi hadde sluppet ved på hente bordet selv. Noen dager etter dro vi på ferie til Spania og gledet oss til å komme hjem til nytt stuebord. Når da fraktselskapet ringer til oss i Spania og forteller at ingen hos DHL klarte å finne pakken vi skulle ha, ga vi egentlig litt opp.
Vel hjemme etter halvannen uke var det å begynne å ringe igjen. Butikken vi kjøpte bordet av var ikke spesiellt behjelpelig, men til slutt fant vi ut at bordet var sendt fra DHL i Gøteborg, til DHL i Stocholm og videre levert tilbake til importørens lager merket ukjent adresse.
Litt småirriterte ble vi så enige med butikken om at de fikk sende bordet fra importøren til butikken i Gøteborg iallefall, og at de værsgo fikk ringe når bordet kom.
En liten uke deretter kunne endelig butikken bekrefte at bordet nå befant seg i Gøteborg, så da stablet Pappa Johansens prosjekter feriegjestene i bilen, slapp de av på Nordbysenteret i Svinesund og fortsatte til Gøteborg og hentet bordet, en tur på 4,5 timer hver vei.
Men alle var enige om at det var et fint bord.
Nå skal vi bare finne en ny sofa.