Gyrihaugen og Mørkgonga

Vi var forresten en liten tur opp Mørkgonga i sommer og opp til toppen av Gyrihaugen. De fleste synes det var en fin tur. En syns ikke det.

Fredagsløping

3 av familiens medlemmer tok en kjapp 5 km ++ på Eggemoen idag. Her er det flotte skogsløyper godt merket med lengde 5 og 10km. Vi løp og løp og var ordentlige flinke.

Skolekorpsets årlige seminar på Geilo gikk av stabelen sist helg og Johansens prosjekter slapp ikke unna i år heller.
Etters tre timers busstur fikk ungene øve litt over en time mens vi andre innstallerte oss i klasserommene. Lørdagen opprant med et par timers korpsøvelse etter frokost før Johansens prosjekter testet ca en mil av Geilos langrennsløyper i strålende solskinn. Deretter rakk vi både en runde bowling og en time i bassenget før ettermiddagsøvingene begynte for korpsmedlemmene. Søndag fortsatte med både øvelser og konsert før vi gjorde slalombakkene utrygge. Mamma og Pappa Johansens prosjekter kom oss helt opp til 1178 meter med heisen men der blåste det så fælt at vi knapt så løypa ned igjen, så resten av dagen ble tilbragt i de nedre løypene. Etter noen timer var vi så slitne i legger og lår at vi pakket sammen og dro hjem.
Og dersom noen lurer: man sover fryktelig dårlig på gulvet i et klasserom.

Løvlia

Sånn ser skiforeningens turisthytte Løvlia ut.
Her om dagen var far i huset og Salsa på skitur fra Damtjern og opp til hytta. Distansen skulle være 5 km, men ingen hadde sagt til oss at de gikk rett til værs. Det ble en svett og strabasiøs tur opp bratte bakker gjennom skogen i 2,5 km før det flatet ut og ble riktig så fint. Skiene var fryktelig bakglatte, bannskapen florerte, og vi lurte litt på hvordan vi skulle komme oss ned igjen. Etter en velfortjent rosinbolle på Løvlia fant vi ut av vi kunne ta løypa om Storflåtan ned igjen, denne løypa var litt lengre men kanskje ikke så bratt? Men jaggu var det ikke livsfarlig der også, isete, svingete og bunnløse juv, stup og avgrunner på alle kanter. Løsningen ble å ta av skiene og gå ned de verste utforkjøringene. Noen vil kanskje nevne ord som pyse og pingle eller nybegynnere i denne forbindelse, men Johansens prosjekter vil heller bruke betegnelsen ansvarsbevisst, handlingskraftig, sikkerhetsorientert og litt redd.
I tillegg tok vi feil av løypa så det ble ytterligere en omvei på noen kilometer.
Turen endte vel til slutt opp på rundt 14 km og det var en sliten, men fornøyd hund og mann som endelig stavret seg fram til bilen.

Johansens prosjekter gjør Nordmarka utrygg

Deler av familien har idag inspisert skiløypene fra Ringkollen og litt bakover i ødemarken. Sol og fire minusgrader var ganske greit. Vi har vært innom både femputtene og Borgersetra og var skjønt enige om at det hadde vært en fin tur.
Salsa er forresten durabelig grei å ha med på skitur.
Holder seg litt foran på høyre side av løypa når vi går, passer godt på tempoet, men er forståelig nok litt bekymret for skistavene. I de verste nedoverbakkene kobler vi henne fri så kommer hun løpende som en vind etter.
Men noen trekkhund blir hun nok aldri.

Pølse

Se så fornøyd Salsa var da hun fikk pølse

Online løyperapport

Johansens prosjekter er ivrige friluftsmennesker og inntar naturene så snart sjansen byr seg. Vi kan i dag levere følgende nesten- liverapport fra løypenettet rundt Ringkollen: Snø, tåke, litt blåst, 1 minusgrader, blå swix (skulle nok heller vært rød..), motbakker alle veier, masse snøklumper i pelsen (Gjelder mest Salsa), varm kakao og Leiv Vidar andresorterings wienerpølse på termos.

Skog og natur og sånn...

Det finnes ikke dårlig vær...

...sa noen engang. Denne noen har i hvertfall ikke vært på fjelltur idag, det er helt sikkert.
7,5 grader, vind og et lett horisontalt regndryss. Våre turkamerater fylte diesel på bensinbilen (eller motsatt) for å slippe å bli med, men siden sekken var pakket, lang ull under var på og termosene var fylt opp, dro Johansens prosjekter på fjelltur uansett. Og vi spiste opp all kvikklunchen vi hadde tenkt å dele med Tante Inger og Sjonkel Geir.
Turen gikk med bil opp til kleivstua, og deretter til fots opp til Retthelleseter, rundt retthelltjernet og ned igjen. Totalt en tur på ca 11 km som vi brukte rundt 3 timer på. Ferden gikk mest på skogsstier, litt igjennom gjørmehull og litt gjennom noen elver. Mest fornuftig var Junior som hadde støvler, det hadde ikke vi to andre. Resultatet var et Junior var tørr på beina, men ingen andre steder og vi andre var ikke tørre noensteder i det hele tatt. Ved Retthellaseter stoppet vi opp og så på Olavskilden (se bildet)der Olav den hellige skulle skaffe hesten sin vann, satte bøtta si rett ned i grunnfjellet som åpnet seg og fyltes opp. Imponerende.
Ellers hadde vi en kaffe/kakao/kvikklunsj/pølserast ved Retthelltjernet. Da det gjensto tre fyrstikker og en fyrstikkesken i oppløsning klarte vi å få fyr på bålet.
Alt i alt en frisk og fin tur, som frister til gjentagelse en dag det er litt tørrere og litt mindre friskt.
Og alle klærne fra innerst til ytterst gikk rett i vaskemaskinen etterpå.

Tungt og bratt

Ut på tur

idag tok vi med Tante Inger og sjonkel Geir og Odin på tur opp Mørkonga og Gyrihaugen. Nesten 600 meter rett til værs kjennes godt på kroppen men jaggu var det en fin tur.

Steinsfjorden rundt

Været bedret seg markant fra igår, så da dro Johansens prosjekter på 3-4 mils sykkeltur Steinsfjorden rundt. Vi oppdaget halvveis at veien var stengt ved Åsa bru, men fant heldigvis en liten omvei over elva gjennom skogen. Det har blitt lite sykling på oss i år, og det kjenner vi særlig i baken nå i kveld.
Etterpå dro vi på fotballkamp men det har vi ikke lyst å snakke om.

1.03.23

Mamma Johansens prosjekter har foreløpig løpeforbud pga gamle idrettskader, så pappa måtte løpe alene idag. Og i sin ensomhet i løypene oppe på Eggemoen fant han ut at han liksågodt kunne prøve å løpe 10 km løypa for første gang. Og om det kanskje ikke gikk så fort var målet uansett å gjennomføre uten stopp. Tiden og foreløpig rekord er 1.03.23. Følg med for videre progresjon.

Mørkgonga og Gyrihaugen (682moh)

Johansens prosjekter har i dag utforsket det nærmeste høyfjellet Hønefoss kan by på. Vi klatret opp mørkgonga som er en fryktelig trang, bratt og spektatulær kløft, og videre opp til Nordmarkas nest høyeste punkt Gyrihaugen på 682 moh.
En tur på 3 timer med deilig vær og fantastisk utsikt.
Akkurat slik vi normalt feirer bryllupsdag, svette, slitne og fæle.