Konsert

Johansens prosjekter er blant mange andre trivelige og sunne interesser også gjerne innom kulturelle begivenheter. Sangen og musikkens dag er en maratonkonsert i kultursenteret der alle distriktets korps, kor og dansegrupper får en mulighet til å vise seg fram. Skolekorpset der junior spiller kornett var selvfølgelig med. Korpset gjennomførte sitt repertoar bestående av alt fra Grieg til blues og filmmusikk som pirates of the carribian og grease. Selvfølgelig til stående applaus og trampeklapp.

Tiddelidumt

Det snør. det snør. tiddeli-skikkeligdumt.

Opprykksfyrverkeri

Opprykket til tippeligaen ble feiret bl.a. med svært fyrverkeri på kvelden. Vi i Johansens prosjekter er glad i allt som er dyrt og kan sprenges, så dette måtte vi ha med oss. Kameraet ble tatt fram for å forevige showet, men resultatet ble skuffende. Ikke et eneste bra bilde ble det. Fra man trykker på knappen til bildet blir tatt tar det noen sekunder, så uansett hvordan man prøvde å knipse ble det mest noen utydelige fargeflekker eller ingenting. Men fyrverkeriet var svært og fint, og var (synd og skam) større enn undertegnede noenganger kommer til å ha råd til.

Vedlegger det beste bildet og noen lydeffekter for å forbedre effekten. Svisj, pang, brak, smell.

Baking og andre dommedagsprofetier

Pappa Johansensprosjekter er dårlig på bibelens profetier om dommedag.

Men det var noe med syndeflod, Jordskjelv, gresshoppesvermer, elver som fyltes av blod, vulkanutbrudd, rødfarging av månen, lam som gresset fredelig sammen med løvene og mamma Johansensprosjekter som baker kake.

For det var akkurat det som foregikk da jeg kom hjem av jobb idag.

Middagen putret liflig på komfyren og resten av familien var opptatt med kakebaking.

Av alle utrolige ting: kakebaking. Hjemme hos familen Johansensprosjekter. Du tror det ikke før du ser det/ når griser flyr/utrolig men sant/ har du sett på maken/ ialledager/ næmmen etc.

En rask kalendergjennomgang viser at det verken er bryllupsdag, bursdag eller gjester som ventes på besøk. Skummelt. Kan det være utslag av noen sorts influensa?

Arkiveres foreløpig under " johansensprosjekter gjør ting de ikke kan" så får man gjemme seg under senga og frykte det verste.

Men kaka var god den altså...

Vi var der!

Om noen noengang lurer på hvor vi var da Hønefoss rykket opp, så var vi der. Pubene åpnet kl. 09.00 og fyltes fort opp, sentrum sydet av liv og stadion var fullpakket med ny publikumsrekord på 3747 tilskuere. Kampen var i overkant spennende selv om det ikke ble noen scoringer. Tror ikke mamma Johansen hadde klart et minutt til. Og ikke pappa heller egentlig. HBK klarte seg med uavgjort og de 4 tilleggsminuttene må ha vært de lengste minuttene vi noengang har opplevd. Hysterisk stemning hele kampen igjennom. Vi vet ikke hvor mye av stemningen man merker via tv men det hele var en fantastisk opplevelse. Og Jonas Rønning meldte tørt via medbrakt megafon etter 80 minutter: " Det er nå 10 minutter til opprykk". Utrolig.

Sogndaltribunen tømtes raskt etter at dommeren blåste, untatt en enslig kar som så ut som han satt og gråt. Og i kveld er det festfyrverkeri fra stadion. Hurra.

Pyntet til fest

Halvparten av lokalavisen besto av fotball, torget og gatene var pyntet med hvite, grønne og sorte ballonger, alle butikkene var også pyntet, flagg og ballonger overalt, utstillingsdokker i butikkvinduene hadde HBK-skjorte eller drakt. Byen er med andre ord klar til fest.

Lang dags ferd mot gult belte

Sander har idag deltatt på heldagsseminar og gradering i taekwondo. Det startet kl. 09.00 i morges. På Geilo. Så vekkerklokken ringte halv seks i dag tidlig, og et fulltallig Johansens prosjekter møtte opp kvart på ni på Geilo skole. Fint og flott, men hva skal mamma og pappa Johansens prosjekter finne på de 9 timene (minus 1 time lunsj) seminaret varte? Geilo hadde for mye snø til å gå tur i fjellet, men for lite snø til å gå på ski. Og alle som har vært på Geilo vet at shoppingmulighetene er noe begrenset. Men sammen med naboene som var i samme situasjon gjorde vi Geilo City. Sentrum består av tre sportsbutikker, en møbelbutikk, to dagligvarebutikker og et par kafeer/restauranter. De fleste av disse er tilpasset kundegrupper fra Bærum med skinnnikkers, BMW X5, bling bling solbriller, og en framtidig opptreden på tv-programmer som luksusfellen. I dag har vi vært innom alle sammen. Flere ganger. Og vi tok oss god tid. Viste du f.eks at sportsbutikkene på Geilo knapt hadde en eneste vare til under tusenlappen?Uansett om det var hansker, eller luer? Og at møbelbutikken har en treseter sofa til 68275,-? Og en krøllete langhåret lampeskjerm til sekstusen? Og at årets Lamote undertøy hos Coop er identisk med fjorårets? og året før der? Og året før der igjen? Og at et av bakeriene på Geilo ikke har vært pusset opp siden 1965? Dette så ut til å gjelde ikke bare lokalet, men vareutvalget og betjeningen også. I lunsjpausen hentet vi guttene og dro på Peppes pizza. Før vi tok enda en runde i de samme butikkene igjen, og minuttviseren tuslet saaaakte mot 16.00 da graderingen skulle starte. Endelig var dagen gått og vi benket oss i gymsalen og så på fremtidens talenter innen taekwondo gjorde skumle angrepspositurer og forsvarsteknikker. Og Sander besto til gangs og kan nå smykke seg med gult belte. Så var det å sette seg inn i vår deutshe wunderwagen og starte hjemturen. Hjemturen gikk fint bortsett fra at tusenmetrene på bilen hang seg opp og var umulig å slå av. Vi lurte jo litt på hvorfor alle møtende biler blinket og blendet oss, og bilene foran blinket med bremselysene hele tiden. Til slutt stoppet vi og skjønte litt etterhvert hvorfor folk var så irriterte på oss. Vi lyste opp omgivelsene rundt oss, bare litt mer enn vanlig. Og det hjalp ikke å vri på hendelen, slå av bryteren eller stoppe bilen heller, lysene sto på for fullt uansett. Til slutt fant vi et rele i motorrommet som vi banket litt på og lysene slo seg av. Hurra og sånn. Vi var hjemme halv ni ikveld. Litt trøtte, men alle var enige om at det hadde vært en fin tur. dog litt lang.