Johansens prosjekter presenterer resultatet. Del 4; Soverom 1

Som i de fleste andre ekteskap er det på soverommet vi er mest uenige.

Hun vil ha det mørkt og stille med gardinene trukket for.
Han vil ha det lyst og slippe solen inn gjennom vinduene.
Han syns det er trivelig på våren der småfuglene kvitrer lystig utenfor tidlig om morgenen.
Hun forbanner de hysteriske fjærballene, og syns det er altfor tidlig med fuglekvitter kl. 4 om morgenen, selv om det er vår.





Så da må det kompromisser til.


Soverommet har nå lyse vegger (heia han) og mørkt gulv og tak (heia hun).
Det ene vinduet har persiennen nede og gardinene for (heia hun), mens det andre vinduet er helt åpent med fratrukkede gardiner (heia han).


I det store og hele har vi funnet en løsning som fungerer, men innimellom forsøker begge å snike persiennen hhv opp eller ned uten at den andre merker det.


Ellers er vi stort sett fornøyd med soverommet som har hatt nåværende form siden 2003.


Selvsagt har også dette rommet vært gjennom et par-tre oppussinger. Opprinnelig var rommet i en passe lys grønnfarge, hvite standard takplater og med gulvbelegg i ekemønster. Det har også vært periodevise innslag av mørkegrønne vegger og brystningspanel.


Men i 2003 ble nytt merbau gulv, mørkbeiset takpanel lagt og veggene malt.
De store standard klesskapene forsvant ut og ble erstattet av mindre Kommoder/skap.
Vi lette lenge etter en seng som kunne passe inn og fant den til slutt, av alle steder, i Ellos katalogen.

Neste episode: den spennende og fasinerende historien om tv-stua (gamlekjøkkenet)s liv og levnad.

Himkok

Julen nærmer seg med stormskritt og familien Johansens prosjekter setter sin ære i å stille godt forberedt og gjennomføre med æren i behold. Årets produksjon av julespesialiteter er pr. idag 5 ribberuller og 5 lammeruller. Ribberullen ble testspist til frokost idag og smakte fortreffelig. På komfyren står første testversjon av lammerull på kok og skal prøvsmakes til lunsj.

Johansens prosjekter presenterer resultatet: Del 3 Stuen

Dagens kapittel omfatter altså stuen.


Stuen består i dag av den opprinnelige stuen pluss den opprinnelige innergangen. Det har seg nemlig slik at da huset sto ferdig i 1996 gikk det en skillevegg med skyvedør mellom stuen og området mot trappen, gangen og soverom 1 som da var en forholdsvis mørk innergang.



Denne innerveggen var nok den aller, aller første modifiseringen vi gjorde noensinne på vårt nye hjem, muligens i 1999. Vi kan fortsatt huske en sen påskeaften nærmere midnatt, der vi satt i stuen med et lite glass mens vi kikket oss rundt. "Hvorfor er den veggen der" lurte en av oss på. "Vet ikke" sa den andre, og dermed begynte vi å rive. Klokken halv tre på natten var veggen borte. Det eneste vi ikke hadde tenkt på var at midt i veggen lå det en telefonkontakt som da, hang pent ned fra taket i sine to kabelrør. Vi tenkte heller ikke på at det ikke var noe parkett under der hvor veggen sto.



Resultatet av den litt for spontane rivingen var en større og lysere stue, et lite område med manglende parkett og et par elektrorør med tilhørende telefonkontakt hengende pent ned fra taket.
Hullet i gulvet ble elegant dekket over med et teppe, telefonkontakten og elektrorørene ble tapet inn mot veggen-problemet løst.




Etter et par år var innsatsviljen såpass stor at Pappa Johansensprosjekter demonterte telefonkontakten, klatret på loftet, dro rørene og ledningene opp gjennom taket, kappet disse og monterte så kontakten igjen.

I tråd med vanlig og grundig planlegging var ikke nødvendig verktøy tilgjengelig. Når da de bittesmå ledningene i kontakten var kappet, måtte disse avisoleres. Utfra min korte men dyre modellflykarriere huskes det at telefonbatterier (som ble brukt til gløding av modellflymotorer) kun var på 1,5 volt, og de bittesmå ledningene ga ikke inntrykk av stort annet. Selvfølgelig avisolerer man da ledningene med tennene.

I ettertid fant vi ut at telenettet fører 50 volt.

Lukten av svidd amalgan kan fortsatt kjennes på loftet og pappa Johansens prosjekter er fortsatt kleis og nummen på tungen.....

I 2004 fikk vi en vannlekkasje rundt pipen som etterhvert kom ned gjennom taket i samme område. Resultatet ble fuktige takplater som hang pent ned i en bul midt i stua. Men vi hadde jo planlagt en utbygging så vi drøyde noen år med reparasjoner.
Ved nærmere ettertanke har stuen vært mer eller mindre i uorden siden veggen ble revet, med manglende gulv, ledninger hengende fra taket og fuktskadde takplater som hang på halv åtte.

Opprinnelig var stuen på 28 m2, pluss gangen på ca 7 m2, dvs 35m2 etter riving av veggen. Stuen var til å begynne med hvit. Så ble den en periode malt svampet okergul med mørkeblått halvpanel (!). Etter det ble det okergult med hvitt halvpanel.

Etter siste utbygging i 2008 endte stuen opp med vaniljefarge på veggene, brystningspanelet forsvant, ny hvitoljet eikeparkett ble lagt, og nytt takpanel montert.

Og foreløpig er vi svært fornøyd med resultatet. Men følg med i neste episode, da presenteres: Soverom 1.

Johansens Prosjekter presenterer resultatet, del 2: bad nr. 1

Kanskje et av våre første større innendørs prosjekter utført sånn ca 1999/2000. Badet var opprinnelig på 7 m2, med plass til dusj, vask og toalett. Men vi ville gjerne ha badekar i tillegg og det var det ikke plass til. Løsningen ble å åpne i ytterveggen mellom badet og uteboden, legge igjen inngangsdøra til denne og vips hadde vi dobbelt så stort bad, nå også med vindu. Badekaret fikk plass, og innredningen/materialvalg må innrømmes å bære preg av vår rustikke periode. Det vi har erfart de senere år er at badekaret tar mye mere plass enn nødvendig (men det er flittig brukt), vi har litt lite skapplass og de grove bjelkene og panelet er en støvsamler av dimensjoner. Det spørs om det ikke blir en liten/større ombygging av badet i løpet av de nærmeste årene.

Appropos badekaret: Junior fant engang ut at dopapir oppløses fint i vann.

8 ruller dopapir i et halvfullt badekar blir pappmarche, og da gutten ble dratt opp av vannet med et "plopp" var det nesten avtrykk igjen i vannet/pappmacheen. Jada, sann.

Neste episode: stuen.

Johansens prosjekter presenterer resultatet. I dag: Gangen

Johansens prosjekter var opprinnelig tenkt å være en blogg om våre utbyggings og oppussingsprosjekter. Problemet er at når vi først hadde tid til å blogge så var vi jo ferdig med å bygge. Men frykt ikke; nye prosjekter kommer. På planleggingsstadiet vurderes både tennisbane, flytårn, nytt badeland, spaanlegg, slalombakke og dypvannskai. Dette er pappa johansens prosjektliste. På mamma Johansens prosjektliste står pr. idag ny tørketrommel.

På oppfordring fra våre dedikerte fans og groupies landet rundt, har vi derfor bestemt oss for å lage en bloggserie der vi presenterer resultatet. Senere kommer kanskje også en før-og-nå bildeserie. Kanskje. Hvis vi ikke har noe annet å skrive om. Eller det er noe interessant på tv.

Vi begynner idag med gangen. Opprinnelig var gangen en trang tarm på 2 kvadratmeter inneholdende ikke mindre enn 4 dører. Bak den var det et knøttete soverom på hele 6 m2. Vi fikk til en fin løsning med å fjerne veggen imellom disse og åpne opp til ett rom. Desverre var sikringsskapet innfelt i denne veggen, så en halv meter av veggen måtte stå igjen. For å skjule klær og sko og annet rot ble en skyvedørsgarderobe montert, veggene ble malt, nytt tak lagt og gulvet fikk ny parkett i hvitvasket eik. I taket ble det lagt en dimmbar spotskinne. Og slik ble altså resultatet.

Kunsten å lage kø 2

Midtdelere er fine greier. De forhindrer møteulykker, de sørger for at man ikke kan kjøre forbi, og de lager et salig kaos innimellom.

Idag fikk en buss motorstopp øverst mot sollihøgda helt i slutten av en strekning på ca 4 km med midtdeler.

Sånn ganske nøyaktig kl. 16.00.

Ingen kom forbi, bergingsbilen kom ikke fram, ikke politiet heller. Så der sto vi da og ventet. Jeg og et par, tre andre.... sånn litt over en times tid.

Helt i tråd med våre tidligere råd om hvordan lage en fin, lang kø.

Bare litt over 1000 timer igjen til jul

Og noen har det travlere enn andre med forberedelsene.