Hjemme igjen

Johansens prosjekter hadde bestemt at når vi kom hjem fra syden så var våren begynt.

Solen var der, men resten trenger litt hjelp.

Vinterferien 6-dyreliv

Er det en hval?

Er det en hai?

Er det en blekksprut?

Er det en abbor?

Vi vet ikke, men den fulgte etter oss hjem, så vi får vel beholde den...

Vinterferien 5- strandliv

Og etter noen dager kom bestemor og bestefar, og noen dager etter det igjen kom onkel, tante, søskenbarn Monica og Jasmin. Og selv om noen dager ble noe redusert på grunn av vær og/eller sykdom koste vi oss fælt på stranden og på kveldene. Og de aller fleste av oss var fryktelig kveldstrøtte. Noen mer enn andre.

Vinterferien 4-været

Aldri har vi hatt så mye vær som denne gang. Vi har hatt dager med gråvær, vi har hatt regnvær, vi har hatt fine soldager, sterk vind som gjorde at vi måtte evakuere stranda før all brunfargen ble sandblåst bort(rødfargen for noen av oss...), bølger i massevis, litt kaldt, litt varmt, litt passelig, og litt veldig varmt.

Vinterferien 3- Puerto Rico

Puerto Rico var likt seg selv. De som er ute etter å oppleve noe eksotisk, kulturellt, historisk eller autentisk har ingenting her å gjøre. Allt er ved det samme gamle, bare litt mere slitt. På hovedstranden var de fleste restaurantene revet, nye var planlagt men stoppet av finanskrisen. Parker, fortau og gangstier hadde hatt godt av oppussing, kjøpesenteret en støyende syndens pøl i neonlys, basarer, special price for you, free drinks, krims-krams butikker , solbrilleselgere og slitsomme innkastere til restaurantene. Timeshareselgerne hang fortsatt rundt ved stranden, hoteller og leilighetsanlegg sto som fuglefjell overalt i alle standarder (Noen som husker Las kakkerlakkus?).

Akkurat slik Johansens prosjekter liker det.

Vinterferien 2-turene.

De to første dagene hadde vi gråvær med et og annet regndrypp men temperaturen var fortsatt noen og tjue grader så da gikk Johansens prosjekter på tur. Første tur gikk videre opp alle trappene forbi hotellet vårt, til toppen mellom den gamle og nye dalen i puerto rico. Derfra gikk vi ned til stranden og opp alle 646 trappetrinnene til toppen av neste fjellknaus. Videre innover og ned til Amadoresstranden og hjem langs kystveien igjen. Neste dag trasket vi opp i fjellet og via noen omveier til den norske palmehagen, derfra til Arguinegin (umulig å stave), og tilbake til Puerto Rico igjen. En rundtur vi brukte 5-6 timer på inkl. lunsj. Aldri har vi sett det så grønt på Gran Canaria før så det var tydelig at de har hatt mye nedbør i år. Nedenfor amfi del mar var strandpromenaden fullstendig knust av uværet som hadde herjet så her måtte vi nesten ty til fjellklatring enkelte strekninger.

Vi rakk (orket?) ikke flere fjellturer, men vi rakk en tur til opp over alle åsene til Amadores, en tur til Palmitos Park, kjøpesenteret Atlantico ved flyplassen med påfølgende tretimers forvirrende lokalbuss- safari tilbake, samt båtutflukt til fredagsmarkedet i Mogan.

Vinterferien 1-reise og opphold

Og mens de fleste av dere andre satt hjemme i snøværet og frøs og måket og skrapte is, dro vi sørover. Litt stress ble det selvfølgelig da bilen begynte å krangle kvelden før, det endte derfor med at vi måtte bruke varebilen istedet. Grunnet våre ymse erfaringer med denne bilen i vinter, var vi spente på om den ville starte klokken fire om morgenen, men det gjorde den og vi kom oss i god behold til Gardermoen. Ombord på flyet var vi så heldige å sitte bak en som drev og hostet opp både lunger og andre innvoller og vi var spente på om han overlevde til vi landet. Og de bak oss kaklet i ett sett og sparket i setet. Og en annen svimte av såsnart vi kom i lufta og måtte legges i midtgangen en stund. Men ellers var det en grei flytur.

Vi kom fram til Puerto Rico til halvskyet vær og ca 25 grader. Første dag ble brukt til et lite prøvedypp i bassenget som holdt rundt 12 grader. Vi to største ga opp hele dyppet, men junior kom seg helt nedi. Hotellet var rent , nytt og pent og lå stille og rolig til i den "nye" dalen med utsikt til bestemor og bestefars hotell samt båthavnen. Siden vi bodde øverst i anlegget fikk vi bryne oss på noen trapper men det er jo ingenting for spreke folk som oss. Merkelig nok ble trappene tyngre og lengre for hver dag som gikk.