Sander har idag deltatt på heldagsseminar og gradering i taekwondo. Det startet kl. 09.00 i morges. På Geilo. Så vekkerklokken ringte halv seks i dag tidlig, og et fulltallig
Johansens prosjekter møtte opp kvart på ni på Geilo skole. Fint og flott, men hva skal mamma og pappa Johansens prosjekter finne på de 9 timene (minus 1 time lunsj) seminaret varte? Geilo hadde for mye snø til å gå tur i fjellet, men for lite snø til å gå på ski. Og alle som har vært på Geilo vet at shoppingmulighetene er noe begrenset. Men sammen med naboene som var i samme situasjon gjorde vi Geilo City. Sentrum består av tre sportsbutikker, en møbelbutikk, to dagligvarebutikker og et par kafeer/restauranter. De fleste av disse er tilpasset kundegrupper fra Bærum med
skinnnikkers, BMW X5, bling bling solbriller, og en framtidig opptreden på tv-programmer som luksusfellen. I dag har vi vært innom alle sammen. Flere ganger. Og vi tok oss god tid. Viste du f.eks at sportsbutikkene på Geilo knapt hadde en eneste vare til under tusenlappen?Uansett om det var hansker, eller luer? Og at møbelbutikken har en treseter sofa til 68275,-? Og en krøllete langhåret lampeskjerm til sekstusen? Og at årets Lamote undertøy hos Coop er identisk med fjorårets? og året før der? Og året før der igjen? Og at et av bakeriene på Geilo ikke har vært pusset opp siden 1965? Dette så ut til å gjelde ikke bare lokalet, men vareutvalget og betjeningen også. I lunsjpausen hentet vi guttene og dro på Peppes pizza. Før vi tok enda en runde i de samme butikkene igjen, og minuttviseren tuslet saaaakte mot 16.00 da graderingen skulle starte. Endelig var dagen gått og vi benket oss i gymsalen og så på fremtidens talenter innen taekwondo gjorde skumle angrepspositurer og forsvarsteknikker. Og Sander besto til gangs og kan nå smykke seg med gult belte. Så var det å sette seg inn i vår deutshe wunderwagen og starte hjemturen. Hjemturen gikk fint bortsett fra at tusenmetrene på bilen hang seg opp og var umulig å slå av. Vi lurte jo litt på hvorfor alle møtende biler blinket og blendet oss, og bilene foran blinket med bremselysene hele tiden. Til slutt stoppet vi og skjønte litt etterhvert hvorfor folk var så irriterte på oss. Vi lyste opp omgivelsene rundt oss, bare litt mer enn vanlig. Og det hjalp ikke å vri på hendelen, slå av bryteren eller stoppe bilen heller, lysene sto på for fullt uansett. Til slutt fant vi et rele i motorrommet som vi banket litt på og lysene slo seg av. Hurra og sånn. Vi var hjemme halv ni ikveld. Litt trøtte, men alle var enige om at det hadde vært en fin tur. dog litt lang.
Collaboration request
for 2 år siden
.jpg)
.jpg)
.jpg)
.jpg)