I bunnen av bakkar og berg- tiddelipokker,n

I serien "Johansens prosjekter gjør ting de ikke kan" er vi idag kommet til bilkjøring.

Å komme ut av gata vår kan av og til være en prøvelse. Oppoverbakke med svinger på glatt føre er ingen höydare. I tillegg er den vesle veistumpen vår ikke først prioritert når det gjelder brøyting eller strøbil.

Siden julelysene nå er tent var det jo ikke noe som passet bedre enn noen snøfnugg. Disse var noe bløte og frøs til etterpå. Dette blir glatt og sleipt.

Mandag morgen kom pappa Johansen med sine nye piggfrie dekk nesten opp bakken på første forsøk. Og nesten opp bakken på andre forsøk. Og nesten på tredje også. Etter fjerde forsøk ga han opp og satte bilen pent i garasjen igjen.

Forden som hadde slitte piggdekk kom seg opp med et nødskrik.

Men på ettermiddagen kom den ikke opp, og klarte noe utrolig. 3 meter fra toppen var det stopp, bilen begynte å gli pent bakover, la seg over og tok faktisk en 180 graders sving i glidetempo slik at fronten pekte ned bakken igjen uten å treffe noe som helst.

Så da var det bare å kjøre ned igjen og prøve en gang til.

Forden fikk 4 helt nye piggdekk idag.

Imorges gikk det helt fint opp første del av bakken med varebilen, og mesteparten av lilleriperbakken. Men like før toppen var det stopp. Og varebilen sklir mye fortere ned igjen enn Forden. Og ikke er det plass til noe vingling heller så ferden stoppet klint opp i et stålgjerde nede i grøfta. Resultatet var mange fine riper langs hele siden og et demontert speil der restene hang og slang i småbiter.

Som bildene viser har jeg i kraft av min erfaring som bilmekaniker allerede reparert speilet.

Lurer på hvordan det går i morgen?