Løvlia

Sånn ser skiforeningens turisthytte Løvlia ut.
Her om dagen var far i huset og Salsa på skitur fra Damtjern og opp til hytta. Distansen skulle være 5 km, men ingen hadde sagt til oss at de gikk rett til værs. Det ble en svett og strabasiøs tur opp bratte bakker gjennom skogen i 2,5 km før det flatet ut og ble riktig så fint. Skiene var fryktelig bakglatte, bannskapen florerte, og vi lurte litt på hvordan vi skulle komme oss ned igjen. Etter en velfortjent rosinbolle på Løvlia fant vi ut av vi kunne ta løypa om Storflåtan ned igjen, denne løypa var litt lengre men kanskje ikke så bratt? Men jaggu var det ikke livsfarlig der også, isete, svingete og bunnløse juv, stup og avgrunner på alle kanter. Løsningen ble å ta av skiene og gå ned de verste utforkjøringene. Noen vil kanskje nevne ord som pyse og pingle eller nybegynnere i denne forbindelse, men Johansens prosjekter vil heller bruke betegnelsen ansvarsbevisst, handlingskraftig, sikkerhetsorientert og litt redd.
I tillegg tok vi feil av løypa så det ble ytterligere en omvei på noen kilometer.
Turen endte vel til slutt opp på rundt 14 km og det var en sliten, men fornøyd hund og mann som endelig stavret seg fram til bilen.